Oppmerksomhetsøkonomien komprimerte alles tidshorisont. Folk tenker nå i 6-sekunders intervaller (hva er neste rulle), svært få planlegger i det hele tatt i dager. Selskaper tenker i kvartaler og regjeringer i valgsykluser, men vi glemte at katedraler tok 200 år å bygge fordi noen planla så langt frem. De få familiene og institusjonene som fortsatt opererer på hundreårsskalaer, vil arve alt som standard